mandag 25. juni 2012

Frank Ocean "Channel Orange" 7/17/12


SNART ER DEN HER! 

Frank Oceans offisielle debut album. Den kommende platen får navnet "Channel Orange" og slippes den 7. juli 2012.

MERK LIKEGODT DATOEN I KALENDEREN DIN FØRST SOM SIST!

Frank Ocean har på sin offisielle hjemmeside (forøvrig en tumblr side) http://frankocean.com/ har han sluppet bilde av platecoverets for- og bakside.



Så enkelt kan det gjøres og effektivt kan det gjøres - om dette er det offisielle coveret eller ei ikke vites ikke.

Platen, som du kan se, inneholder førstesinglen - det 10 minter lange soul eposet "Pyramids" og den tidliger sluppede "Thinking About You".

Noen av de som er med på platen er for meg (til nå) ukjente Earl Sweatshirt som er en del av Odd Future crewet til Frank Ocean. Fantastiske John Mayer er med og Andrè 3000 fra rapgruppen OutKast.

Har du sjekket ut Frank Oceans uoffisielle debut album? Mixtape klassikeren "Nostalgia Ultrales mer om den her - den kan også lastes ned på mixtape siden DatPiff!

NOK ET PLATEHØYDEPUNKT I 2012 ER I BUTIKKENE SNART, OG JEG SER VIRKELG FREM TIL "CHANNEL ORANGE" KOMMER I BUTIKKENE OG KAN KJØPES, TAS OG FØLES PÅ! 
GJØR DU? 


torsdag 21. juni 2012

Stort og massivt av Rebekka Karijord

...Også var den her da. Den ene låten som bare helt plutselig er der - og nekter å slippe taket.

Rebekka Karijords nyeste singel "Use My Body While It´s Still Young" er en av disse.

Det er fristende å leke med tanken om at enkelte sanger eller artister ikke blir funnet ved en tilfeldighet - men de kommer til meg - fordi de hører hjemme hos meg!

KLIKK PÅ BILDET for å komme til Rebekka Karijords nye hjemmeside!

De første instrumentale sekundene av låten var nok. I løpet av rasende kort tid kommer de massive trommene. De lyder som en kombinasjon av handclaps, tromming på trestammer og tønner. Rytmen som holdes lyder som en kombinasjon av hjerteslag - et tog som starter - og organisk Drum&Bass / Breakbeat. Det låter massivt - og det låter nakent!
I bunnen har de lagt en bass som bærer visse likheter med Bjørks "Play Dead" - uten at det på noen måte er en rip-off! 
"Use My Body While It´s Still Young" har noe som høres ut som et kirkeorgel som spiller i bakgrunnen og halveis ut i låten kommer en orgel solo (ikke kirkeorgel) inn midtpartiet - for å å ende i og et breakdown hvor bare stemmen til Rebekka og rytmene alene får leke seg - før de massive trommene kommer tilbake igjen som på starten av låten. Det hele blir et slags take-off, eller skal jeg si en ny start?

På toppen av det hele ligger Rebekka Karijords enorme særegne og store stemme. For å være helt ærlig, så har jeg ikke hørt mye av Rebakka før, så jeg har ikke noe å sammenligne den med, så jeg kjører på fra hva jeg føler, ser og kjenner i stemmen hennes.
Stemmen hennes har i versene visse likheter med nevnte Bjørk, men se for deg Bjørk som har tatt sangtimer - som bruker stemmen rent og rett. Når referenget kommer klarer jeg av alle ting å høre likheter med Unni Wilhelmsen, men en Unni Wilhelmsen som tør, tar store grove og ville avgjørelser i studioet og tør å rocke løs! Helt perfekt til låtens mørke organiske sound!

Låten "Use My Body While It´s Still Young" er som den kommende platen til Rebekka Karijord, innspilt live i studio - instrumenter og vokal. Det kan høres i den rå upolerte lyden som virkelig er med på å gjøre låten til en potensiell stor live favoritt. Med sitt indianske mantralignende rytmemønsker og sine suggerende rytmer er det store muligheter for at en fullsatt sal kan både synge og danse med.

Det siste året har det vært mye snakk om norske Susann Sundfør, som har blitt en folkefavoritt, sammen med engelske Florence & The Machine har disse to blitt artister og band alle må like. Med sitt siste singelslipp er det ikke til å unngå å tenke at det er Rebekka Karijord som skulle vært allemannseie. "Use My Body While Its Still Young" er låten som skulle vært A-listet på Nrk P3 her i landet.


For de som følger Rebekka Karijord på Twitter kunne man lese at hun den 18. juni postet "yeah, singeln klättrar upp listorna på P3!". Det er ikke tilfeldig at det står på svensk hun nemlig ikke blitt playlistet på P3, i Norge - men i vårt naboland Sverige. Rebekka som selv har bodd i Sverige de siste 10 årene - har og spilt inn singlen og den kommende platen i sitt nye hjemland.
Å spille inn platen i Sverige er det beste Rebekka Karijord kunne gjort, nettopp fordi våre naboer over grensen er kjent for å være tilnærmet utømmelige kilder til genial pop- og rocke musikk. Her kan jeg ramse opp meter på meter med geniale svenske artister og band, som har hatt stor suksess i hele verden, men lar det rett og slett ligge.
Nå har vi i Norge etterhvert blitt svært mye bedre enn vi var i for noen år siden å produsere musikke som også blir lagt merke til i utlandet. Men skal vi sammenligne antall listeplasseringer verden over i Sverige vs Norge, så når ikke Norge Sverige lenger enn til knærne! Vi blir rett og slett svenskenes søta bror i ordets rette forstand.

Nå ser det ut til at Rebekka Karijord allerede har vunnet våre svenske venners hjerter, før hun vinner de norske. Men hun er ikke ukjent med å gape over større deler av verden også. Hun har skrevet musikk til 30 filmer, teateroppsetninger og danseoppsetninger som har blitt vist rundt om i Europa. Rebekka Karijords tidligere plater har blitt sluppet til strålende kritikker i England og resten av Europa. Til og med over there, i USA - har de oppdaget hvilken fantastisk artist vi har med å gjøre. En av hennes tidligere låter "Wear It Like A Crown" ble til og med gjort om til en verdensomspennende forestilling i regi av Circus Cirkör, en teatralsk svensk teater/mime/sirkus tropp .
Karijord har i mange år spilt på mange strenger. Alt fra teater til filmer og oppsetninger - men har nå lagt dette bak seg for en stund, og lar musikken være hennes hovedgesjeft.
(Kilde til dette avsnittet - er presseskriv i forbindelse med slippet av "Use My Body While It´s Still Young)

Bilde fra http://facebook.com/rebekkakarijord
At hun velger satse for fullt på musikken er lurt. Rebekka Karijord har i låten "Use My Body While It´s Still Young" en liten med enorm kraftpakke av en låt - som inneholder alt hun trenger for å vinne lytternes hjerter og bli en artist som også fortjener å bli stor i sitt tidligere hjemmeland - i tillegg til å gi henne nok et sikkert skritt til å bli enda større i den store verden!

Med en så sterk forsmak som "Use My Body..." er det bare å se frem til det endelige resultatet når den komplette platen kommer i butikk.


Den kommende platen "We Become Ourselves (Part One) er forøvrig er del en av en todelt konseptplate som baserer seg på maskulinitet kontra femininitet. Plateslipp av del en å finne i butikkene i september 2012
  
En liten fotnote; Rebekka Karijord har spilt in en utrolig flott versjon av Justin Timberlakes "Cry Me A River" - som gjør akuratt det en coverlåt skal - snu den helt om, gi den sitt eget uttrykk - gi den sin stemme. Og for en stemme er det Karijord gir låten, her er det snakk om å gjøre låten til sin!


Du kan følge Rebekka Karijord på følgende medier, Facebook, Twitter, Youtube og på hjemmesiden (hjemmesiden er virkelig verd en titt!)




lørdag 9. juni 2012

Stone Roses, Velkommen tilbake!

Denne uken lanserer engelske Q magazine sitt nyeste nummer. Forsiden preges av The Stone Roses vokalist Ian Brown. Bandet har for noen korte måneder siden annonsert at det er på tide med en gjenforening. Første konsert er blitt spilt i det dette skrives. Ny plate skal det vissnok også bli.
Og jeg må innrømme at jeg er spent på hva de skal gjøre, hvordan det går - og for ikke snakke om hvordan det kommer til å låte.



Et hjertelig og gledelig gjensyn. Velkommen tilbake!

Jeg sier det like godt først som sist, dette innlegget er om hvor mye jeg elsker "The Second Coming", "Fools Gold" og at "The Stone Roses" ikke nødvendigvis er klassikeren mange skal ha det til 



Klikk på albumet for å høre det i Spotify

Debuten; "The Stone Roses"

Mitt første møte med kombinasjonen break-beats og rock, var "Fools Gold" og jeg falt ikke pladask med en gang, det var en kollisjon der som mine øreganger ikke hadde vent seg til. Neste gang jeg så låten på MTV satt den. Jeg var hooked på den da "nye-musikken" Manchester bølgen aka Madchester.


The Stone Roses var døråpneren til musikkbølgen med sine James Brown "Funky Drummer" samplede trommer, lett legendariske bass spill og wah-wah gitaren, i tillegg til baggy pants og store vide T-trøyer; Manchester bølgen kort forklart.










Neste steg var innkjøpet av deres første album "The Stone Roses", og som en purung ungdom ønsker mer av det "Fools Gold" hadde å by på. Desverre så ble debutplaten en liten skuffelse slik sett. For The Stone Roses hadde levert gull med både "Fools Gold" singlen og dennes etterfølgende singler.



Desverre så må jeg innrømme at i mine ører har debutplaten tapt seg. Den er ikke den klassikeren mange utroper den til. Platen har eldet, det låter datert, spesielt A siden av platen. På side B derimot våger de litt mer, leker litt mer med beats og har kanskje en av de mest majestetiske avslutningslåtene noensinne.





Førstesiden av "The Stone Roses" selvtitulerte debutplate låter idag like datert som et hvilket som helst album av The Smiths gjør. Rett og slett som et produkt av siste halvdel av 80-tallet pre-Madchester bølgen! 

På B siden begynner det å skje ting; De startet selvsikkert med "Elisabeth My Dear" som er et direkte ballespark til englands Dronning Elisabeth (legg merke til pistolskuddet i det låten fader ut).

I tillegg er denne låten et av de råeste ukrediterte låttyveriene jeg vet om. Sett på "Elisabeth My Dear" - og deretter Simon & Garfunkels første halvannett minutt av "Scarborough Fair". Jeg sier ikke mer.




De leker med jazz-funk-indie "Shoot You Down". Gitaren i "Made Of Stone" hinter om hva som ligger i gitarist John Squire. Mannen som spiller gitar som en gud 5 år frem i tid.
Avslutningen med "I Am The Resseruction". Et 11 minutts monster av en låt som starter som en helt vanlig sang, som så tar over i en 7 minutters instrumental, med breakbeat og wah-wah gitar som bare pumper på - og peker vei for både de to kommende singlene og den såkalt "vanskelige" andreplaten. 

Det er fristende til å leke med tanken om debutplaten som et konseptalbum, der de famler og mumlere seg frem på side A i første låten "I Wanne Be Adored" og virkelig reiser fønix på side to og står opp selvsikre som en bauta på B sidens nevnte sistelåt "I Am The Ressurection"!



Etter debutplaten - og suksessen med "Fools Gold" og den like glitrende B-siden "What The World Is Waiting For" kom deres andre ikke-album singel "One Love" og B-sidens wah-wah gitar og breakbeat dominerte "Somethings Burning"! Alle 4 låtene står som påler den dag i dag, og er gigantiske låter som låter fantastisk den dag idag!


The Stone Roses "Fools Gold" var like viktig for den musikalske utviklingen i engelsk musikk uansett genre som Nirvanas "Smells Like Spirit" var for å sette en endelig stopper for puddelrocken som regjerte fra midten av 80-tallet til starten av 90-tallet. 



...Deretter ble det stillhet...
...i 5 år...





Klikk på albumcoveret for å høre det i Spotify

Comebacket, andreplaten "The Second Coming"

Da andreplaten kom ble pressen fra seg av hvordan The Stone Roses hadde tapt seg.  Hadde de forventet seg et "The Stone Roses" part 2 eller en ny "Fools Gold"? 


The Stone Roses ville det anderledes da de ga ut sin etterlengede plate i 1994. Grunge musikken døde omtrent samtidig med Kurt Cobains selvmord et halvår tidligere, i april 1994 - i slutten av det samme året velger The Stone Roses å starte musikkhistorien på nytt; 

De ga ut en bluesplate, men ikke i form av klassisk blues, alà B.B. King og John Lee Hooker, men moderne tidløs blues, som spiller vel så mye på akustisk - sitte-rundt-bålet-med-gjengen som hardt og elektrisk, det er fristende å mistenke at The Stone Roses hadde gått gjennom hele katalogen til Led Zeppelin idet det fikk samlet troppene og startet innspillingen av sin andre plate.



Led Zeppelin, Page i front. Bonham (v), Plant (m) og Jones (h)

Dessuten dukker spørsmålet om gitarist John Squire hadde tatt en Robert Johnson og møtt djevelen i det beryktede veikrysset og kommet tilbake som en gitargud?




Bandet velger å starte platen med en 11 minutters låt ved navn "Breaking Into Heaven". Det er vågalt, men The Stone Roses gjør dette med glans. Låten starter med en lang "intro" med perkusjon og mantralignende tromming, elgitargitarer og dyrelyder i 5 minutter før "Breaking Into Heaven" er igang. En låt som mer enn noe annet de har gjort flørter med både blues og rock, fremfor indierock, slik vi kjenner de. Ian Brown og John Squire tar mer plass enn de gjorde på debuten.
"The Second Coming" er sparket igang!
I låt nummer to "Driving South" fortsetter den harde bluesen og her har de til og med en tekst som leker med den tidligere nevnte Robert Johnson-myten "I stopped for an old man hitcher at a lonely old crossroad. He said “i’m going nowhere, I’m only here to see if I can steal your soul”
I Robert Johnsons "Crossroads" låter det slik; I went down to the crossroads, fell down on my knees.  Asked the Lord above for mercy, "Save me if you please". 
Det er vel ikke noe tvil om at både The Stone Roses og Robert Johnson har hatt et møte med den samme beryktede mannen i det mytifiserte veikrysset!


På 6 av "Second Coming"s 12 spor rocker The Stone Roses hardt, som på 70-tallet. Minst 4 låter kunne passet inn på en Led Zeppelin plate, med melodier og gitarsoloer som til tider kan høres ut som kommer ut av Jimmy Pages hjerne og fingre.

Ta en lytt på låter som nevnte "Driving South". Låtene "Good Times" og "Tears" med sin rolige start som så tar av og bygger opp og blir deilige 70-talls inspirerte hardrocklåter. Hopp så til den første singelen fra platen; "Love Spreads" denne faller også rett inn i rekken av gode rockere som nikker annerkjennende til Led Zeppelin.


For å fortsette rip-off referanse tankeleken så er det vel allmenn kjent at Led Zeppelin stjal både i øst og vest fra store deler av blueskatalogen, uten å krediterere det opprinnelig opphavet til låtene.
Faktisk så spiller The Stone Roses også et par tre ganske straight-pop låter, hør på "Ten Story Love Song", "How Do You Sleep" i tillegg til små soul-funky på "Daybreak" og "Straight To The Man". "Your Star Will Shine" og nevnte "Ten Story Love Song" er den perfekte sitte-rundt-bålet-og-spille-gitar-låten og fine "Tightrope" har en soulful gospelinspirert avslutning.



Madchester bølgen; Moteikonene Stone Roses... Får vi en revival nå?

Låtene som skiller seg mest ut på platen er det instrumentale "hemmelige" bonussporet "The Foz" og den big-beat inspirerte låten "Begging You" er den eneste dansbare låten på hele platen. "Love Spreads" er knallgod en avslutning som får deg til ønske mer av The Stone Roses.
John Leckie som produserte hele førsteplaten står for produksjonen på låtene "Ten Story Love Song", "Begging You" og "How Do You Sleep" - de øvrige låtene er produsert av Paul Schroeder og Simon Dawson.


Beundret og utskjeldt


Ian Brown synger bedre og mer selvsikkert på andre platen enn noen av låtene på førsteplaten. Der han mumler frem under en vegg-av-gitarer synger han med en klar og direkte stemme, så det faktisk går å synge med for full hals! Det er for meg et under at ikke pressen og anmelderkorpset ikke likte deres forløpig siste plate.



Oasis var fans av Stone Roses, både i musikalsk og stil

Oasis gutta, med brødrene Noel og Liam Gallagher i spissen, har utropt The Stone Roses som sine forbilder. Vi kan høre skyggene av The Stone Roses i flere av låtene fra debuten deres og førstesporet på "Standing On The Shoulders of Giants", "Fucking In The Bushes" kunne ikke Oasis ha spilt inn uten å ha hørt på "The Second Coming". 


Lekenheten som er over hele andrealbumet - det er dette jeg håper å se mer av på den kommende(?) tredje platen.  Jeg vil høre fler låter som er fulle av John Squires gitar-gud lek - for det er en rolle som passer han som hånd i hanske. Ian Browns selvsikkerhet håper jeg han har tatt med seg på den kommende reunionen og på den kommende platen - og bassist og trommis Mani og Reni er ikke nevnt tidligere men de også gjør en knalljobb - fortsett å gjøre det dere gjør på "Second Coming" på den kommende platen. 



Hvis jeg har valget å ta med meg "The Stone Roses" eller "Second Coming" på en øde øy så faller mitt valg uten å blunke på sistnevnte; "The Second Coming"
Denne platen inneholder alt det jeg ser og hører etter i musikk jeg lytter til og skriver om; Tidløshet, nyskapenhet, egenart, referanser til andre artister - som fremdeles holder mål 18 år etter opprinnelig utgivelse!

Hvilken The Stone Roses plate er din favorite? 
"The Stone Roses" eller "The Second Coming"?